Side:Skildringer og Stemninger.djvu/22

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

hos den store Almenhed i Norge og Danmark som det Novelle-Fragment, der bar Titlen «Sult» og offentliggjordes anonymt i Ny Jords Oktoberhefte for 1888. Den Stil, som her mødte En, var saa forunderlig fremmedartet, stak saa glædelig af mod den herskende kunstneriske Fremstillingsmaade. Den eiede i rigt Maal den brutalt paagaaende Virkelighedssans, der er Naturalismens bedste Eiendommelighed, men det meste af det Stof, som den naturalistiske Digter med samvittighedsfuld Sandhedskjærlighed og triumferende Opdagerglæde dynger op og breder ud i sine Bøger, lod denne Forfatter ligge. Paa disse Blade levede hver Sætning, hvert Ord. Med suveræn Ringeagt for Tingenes og Begivenhedernes egen faktiske Logik havde han vraget alt, der ikke besad Stemningsværdi. Fra Begyndelsen til Enden var her komponeret og stiliseret, til hvert Ord lyste af Digterens egen Sorg og Fryd, og Stykket stod der som et gyldent Nei, i hvis glitrende Masker det sultende, fantaserende, delirerende «Jeg» var fanget. Denne Stil var i nordisk Litteratur det første Forsøg paa en helt gjennemført lyrisk Prosa med frit slyngede tvangløse Rytmer i melodisk moduleret Stigning og Synken. J. P. Jacobsen, denne Prosaens Mester, var vistnok gaaet forud i Bestræbelsen for at inderliggjøre og fylde med Stemning den ubundne Form,