Side:Sendebrev om samer.djvu/29

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

eneste mulige Maade saadanne Undersögelser lade sig foretage.

Da Bogen: „Bidrag til Kundskab om Finnerne,“ ogsaa skulde optage det 12te ordentlige Stortings Beslutninger, kunde den ikke sluttes forinden Sagen var behandlet i Tinget, men manglede kuns de sidste Ark. 25 Exemplarer af de udkomne Ark bleve af mig tilstillede Stortingets Præsident til deres Afbenyttelse, som vilde yttre sig om disse Forholde. Da nu Proponenten af egen Erfaring ikke har, ikke kan have erhvervet sig den nødvendige Sagkundskab, saa kunde man ventet han vilde have agtet Andres Erfaringer og Vidnesbyrd, og læst Departementets og mine meddelte trykte Beretninger, men dette har han, som det sees, ikke gjort.

  1. Proponenten har saavel skriftlig som mundtlig, saavel i Tinget som udenfor Tinget, modsagt sig selv.

Pastor Halling har under Arbeide en detailleret Beretning om samtlige Præstegjeld i hele Riget, ved Indsendelsen af Oplysninger, Alten-Talvig vedkommende, bemærker Hr. Provsten: (Side 233) „Et betydeligt Antal af Indbyggerne ere Qvæner og Finner, der tildels ikke forstaa Norsk, og saaledes i Skolerne maa undervises i deres respektive Modersmaal.“ I sit Foredrag i Tinget siger han: „Naar Præsterne prædike paa Norsk er der en Trediedel af Almuen, som ikke forstaar et Ord deraf, og for hvem Prædikenen maa oversættes af en som oftest udannet og ukyndig Tolk. Ligeledes for holder det sig med Dommeren, der maa afhøre Vidner, paa hvis Udsagn Folks Velfærd beror, gjennem en Tolk, hvem det er ham umuligt at kontrollere, og paa hvis Redelighed han saaledes ubetinget maa stole.

Fremdeles har Provsten udenfor Tinget, efterat han