Side:Segner fraa Bygdom I.djvu/56

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
LII


So va de i ein Dans, ho va komi te danse ette dessa Laatte, o alder vilde ho slutte. Ner den eine Karen hadde dansa me henne, te han ’ki va go te meir, treiv ein an ein henne att, o soleine heldt de paa, te ho hadde trøytta alle Karadn, som voro i dei Danse. Daa den sidste va rei’og te sleppe henne, kom de inn ein Kar, som ingin kjende, treiv ho, o tok te danse me henne. Daa dei hadde gange nokre Ringa, tok han te snu henne so nisammele, at ho gikk som ein Kvednakall; teslutte snudde han ho lykt uppi Take, o der hekk ho – dau. Si’a vart de forboe o laate denna Laatten; men de finnst daa eingon enno, som kann einkort Veke taa hono.



Gamle Hansegara.


Karslignar Kvennfølk en gamle Hansegara ha de vel ’ki fønnist her i Bygdenn, endaa de ha vøre mangei, som ha, vøre før se. Stor o sterk va ho, brei’eksla o storhenda som nokon Kar. Unde Stakke hadde ho semska Bukkeskinnsknebrok, o ve Belte Kniv o Kni’skjei. Gjera Spenninga, Høveldre[1] Klava o slekt, som fell ein Kar te o gjera nefere paa ein Gard, de va Hansegara likeso go te som nokon skørin i Kars Klæ’o. Hona gjorde Sko ogso; dei va alti ’ki myki sine; men sterki va dei vissa. Um Sumaren gikk ho burti Fjello o stanga Finntøpp[2]. Ho hadde daa me se ein Mjølpøse o eit Vasspann, o so kokte ho Vel-

  1. Høveldre heiter Vidja, som ein lukar Klaven med.
  2. Finntopp er eit Slags Fjellgras, som ein slær, (stangar) med snøgge og harde Hogg.