sønne, o lite ette Hand kom han te o skjøne, at de va
hass eigje Kagge.
Før i Ti’enn va de mangein go Spelemann her
i Bygdenn; men no e de mest ’ki anna en eingon
Slarken, som tek se fere laate paa Fela, o endaa lære dei
’ki dei gamle Laattadn; men dei dra inni Bygde meir
o meir taa dessa skarve Utbygdinglaatto, som era so
stusligne[1] o ende ut, at de e ingin Tingen høyre paa.
De leve vel ingin no, so ha høyrt han Andris Spelemann; men so fælsle lengi si’a han døyde e de heldan inki. Ner han tok i Fela, va de plent, som ho ha faatt Liv. De va Læte, som ein hadde Hugna taa, baade te danse ette o te høyre paa. Men de va mest bere i Bryllaupo han let. Ner dei hadde gjort ifraa se me Bruskaalenn o vøro komne attifraa Borde, som ’ki vart før seint paa Natt; Brue hadde vøre framme o dansa, o dei are me, som hadde Hug te, o so Kjeringa o Ungdom hadde roa se paa Løfte o Bue, o Brue va leid aat Kleva o aavskrøyvd; ner de va take taa Bordo, sonær som Grovmaten[2]; ner no Karmennadn seto att o svalla o hadde Brennevin o Bite’i før se, daa va han Andris i rette Løte te o laate. Daa vart
