Live deiris. Storkaradn raakte inki. Vissa hadde Presten gange klakka o skøte miste alt i eit. No kom de ein Hare høppandis tett um dei att. Presten la an o klemde laust; men de klikka for hono. „Knut, Knut! skyt no Knut!“ – „Ja her e Børse, som ”ki klikka her,“ sa han Knut, sette Børserøtten beint imot Bringunn aat Preste o smelte laust, so Røyken gauv taa Fesosøppe. Presten datt ende’ ne’ o laag som han ha vøre dau, o hene Karadn kvøkko so dei ’ki fingo Maale upp, dei trudde, han Knut hadde skøte Presten lykt ihel. Men han Knut sto bere saag paa Børsa si han, stelte me Fesosøppe o me Østeskorpunn. Dei fingo daa snart Greie paa, ko Slags Skøt de va, o Presten va daa ’ki reint dau heldan; dei reiste han uppatt o leidde han atte Husann. Trast toko dei Velleva o kjøyrde sin Kos: men Presten laag klen i lang Ti ette. Si’a komo dei alder te Bergi o eta gamall Mat meir. – I dei Ti’enn brukte ingin Husko her i Bygdenn; men dei gjorde rae Nar taa Vangsgjeldingo, taa di dei gingo me Husko o Kælskinntrøye. De e no skjele ei undele Greie me før dei, som ’ki eta vande ve de. Ner so, nokon Vangsgjelding for igjeno Bygdadn her, anti paa Byvegi ell lel, so vart de øfto gjort Fulheite de dei um Kveldadn, ner dei hadde løyst taa se Fetskodn. Fetsko ko Husko e de sama. Dei era ihopsveipte taa Hu”enn taa Fote aat Naute, soleine at de bli ein heil Belg te o seta Foten inni. Dei innbeisast me Tjøromeist, so at Haare ’ki sko sleppe, o Lakklauvidn snu soleine, at dei halde atti ve Hælen, ner ein gaar nefør Bakke, so han inki glett. De høyre fjurta Skokluta te eit Par Fetsko. Dei Klutadn sveipe dei ikringo Føtadn, før dei binde Fet-
