Side:Segner fraa Bygdom I.djvu/33

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
XXIX

ho likte han so indele vel. Ho gikk daa tesengs; men ho fekk ikke søva. Ho hadde faatt ein forunderle Agg innfør Bringunn, so ho ’ki va go te halde se anna en ho gret. Daa de vel va vørte kurrast Natt, høyrde ho Felelæte, so mjukt o fint va de, so ho vart reint einly’and paa de; ja de va skjele, so Fela ha baade graate o legi i ei Gaang. Rett som de va, kom Haugakaren inn o burtaat Sængenn te henne. Trast ho saag han, vart ho gla; men so hugste ho se, fauk upp o sette se paa Krakken utme Peise. So krøssa ho se o sa Jøsøsnam. Daa kvarv Guten burt, o Felelæte vart meir o meir grøtele o vekjømele, te de reint døydde burt i Luftenn. – Men trast ho hadde lagt se att, tok de atte, o Guten kom att. Ho uppatt or Sængenn – o soleine gikk de heile Natte, o Natt ette Natt i ei heil Veko. Men alder hadde Krøtøre hennar vøre so snille ell mjølka so myki før, som i dei Vekunu. Stølsgrannin hennar, ho gamle Barbro i Brøta, saag nok vonost at de va noko tiss me Gjentunn, o ho ga se ’ki, før ho hadde faatt veta, ko de va. Ho ga daa Gjentunn den Raae, at ho skulde leggje Sælmeboke si unde Høvdegjerde o lesa Fadervaare tryaa Gaange me lykt Munn, ner Guten kom att, so skulde han ingi Magt hava me henne. Jau, Natte der ette høyrde ho sama fine Læte att, o daa ho høyrde Guten va ve Døre, les ho Fadervaare tryaa Gaange me lykt Munn, soleine som ho va teraadd. Daa kom ’ki Guten inn; men no vart Ljø’e i Felunn so igjeno grøtele, at de va reint illt høyre de. Ho syntist, ho høyrde Karen gret; de va skjele, sem de skulde gange tvert igjeno ho. Men um ei Stund fekk ho Ro o søv gødt te Sole spratt. Si’a