Side:Segner fraa Bygdom I.djvu/200

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
140

dem Holbergann enno da?“ sa’e han. „Nei Haran ha hakka døm ne,“ sa’e Mannen. – „Ja de kann e tru, e hørde han hukkra aa bar se so ille stødt. Renn ho der denna Elva enno da?“ – „Nei, ho brann upp ifjor ho.“! – Ja e saag de rauk so taa henne stødt baade tile aa seint; de va Under ho inte brann upp fyrr au,“ sa’e Jutullen. „Har døkk di Kyrkjedinglunn enno da?“ spurde han. „Aa vi ha faatt mange fleire, som skrangla enda meir,“ sa’e Mannen. „Ja da kjem e nok alder aat Svatsom meir,“ sa’e Jutullen. So skildest døm aat, aa si’a ha nok ingen hørt ell set naa’

te Jutulla, som va i Holbergje.