Side:Segner fraa Bygdom I.djvu/158

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
98

hass. Rett som dai logo so, skraik Maursæt’en; „aa Gu naao’e meg!“ Professoren kvakk aa spurde ko de va ti’s. Maursæt’en svara: „eg helt hardt paa aa skulde sleppt Take, Kar; men no heve eg fengje meg nytt aa bære Tak i Brokastrumpudn[1] dine; no kann du leggja deg tryggt atte te aa gruna paanytt so lengi du vil, no vaagar eg Guten.“

Daa Professoren va rai’ug me desse Utrekningenn um Høgde paa Fosse, raiste dai attende te Maursæt aa samlaga se um aa fara uppi Fjelle Dagen ette te aa skjøte Rain. Daa de lai imot Kvelde, kom Maursæt’en inn aa sa’e: „eg ottast fyre, at da inkje vert’e stort me Raisunn okkan imorgo, for da vert’e snart vondt Ver, ser eg.“ „Ja du ska væl hava stor Grai’e paa de du, tenkje e,“ sa’e Professoren. „Aa jau da e so visst som me alt hadde fengje da,“ sa’e hin, „for Purkaa dreg’e Lyng aa Mose i Bøle sitt, ser eg, aa daa verte da stødt Styggver.“ Um Morgonen laag Snjøen kvit paa Maursæt. Daa Maursæt’en kom ut aa saag de, sa’e han te Professore: „du maa nok vera ain laak’e Stjednety’are du te skyna paa Verbyto, for no ser eg, at Purkaa her paa Maursæt e klokare paa slikt ell sjølve Stjednety’aren; du heve sett Klaarver i Almanakki fyre i Dag, men no sjaa me noko anna ell du heve spaatt.“

Han sterke Nils. Ain Mann som aitte sterke Nils i Telamarkenn kom ain Sumar te Skien, aa der

  1. Nordmannen sagde væl „Strumporna.“ Strumpa tyder Stropp.