va Hødn i Hødn, aa alle smaae Kvigu aa Kalva voro attafør. So bar de i Vegen over Haug aa Bakki aa Stokk aa Stain, so at Folke sogo berre koss Skrubben fløngdest Hødne-myljo; teslutte bar de inn i ain tjukk Furuholt, der fekk ai taa Kydno tverstanga han te baint imot ain Furulegg. Der sto hona sælug[1] aa stanga han imot Furuleggi, so lengi te de kom Folk te, aa daa va Skrubben staindau, taa de va ai Hødukyr, aa hona hadde stoytt Hødne sine tvert igjøno han, so at hona hadde brote sund baade Bain aa Bunu i Skrubbe, men hona vilde likevæl inki sleppe Tak, aa dai maatte jaga ho derifraa me ain Svolk.
Hesten som hadde bære Vet ell Mannen. Før ait halvt hundre Aar se’a budde de ain Mann paa Strønd i Aal; han va myki huga te Drykk aa Slagsmaal, aa serle hadde han den Vanin, at han drakk aa kjempast helst me Brøro sine, taa di desse voro Kjempekara dai me. Han hadde ain gild borkutt Hest som va serle lærkunnig, aa den hadde han lært upp te mangselte Kønsti: han rai aa kjoyrde inn i Stugudn me hono, aa der drakk han Øl or Skaalo aa rekna Knappadn i Troyunn hass, aa stundo sette han Framfotadn sine uppaa Stuguborde, aa mair slikt.
I Jolo ai Gøng va denne Mannen drukkin aa so hadde han kome i Ugynster me Brøro sine att, aa um Tre’adagskvelden hadde han kome te fara ille me ain taa dai, so at denne maatte tøvre ve Sængi noko lengi. Detta hadde ain taa dai are Brøro hass faatt
- ↑ stakkar, Sæling. Gamalnorsk sàlug; Mar. saga.
