aa ba uss sita role, me’a me faa ai Gøng drikke fyrr me raise. So gingo baa’e Kjellarmennadn ette korare den fysste me Brennevin aa den are me ai Ølskaal, so de vart ain Umgang aat alle. Daa de va taagjort, tagde me alle stille, me’a Kjømaisteren gjorde Skilmaale[1], søng ain Salm som va fire Vers, aa daa han tok te me de fjorde Verse, skulde dai bera ut Like. Kjømaisteren gikk fysst burt aa let upp Hurde, aa tok de aine Ljøse taa Liki, aa ai Gjente tok de are telike me dai tvau Huvukluto aa Bokenn; so gikk han fyri ut igjønom Dydne, aa tvo Guta boro Like ette hono; se’a gingo me ut alle.
Møkjal. Men ko vart de daa me Syngingenn?
Sjugurd. Kjømaisteren søng like godt, baade me’a dai boro ut Like, aa me’a dai bøndo de paa Sle’en, te Salmen va utsøngin. Derette ba han uss Lykke paa Raisunn. Lensmannen kjoyrde fyri, derette Bror aat Liki, so Likhestadn, se’a dei nemmaste Skyldingadn aa so kaim som fysst va rai’ug. So kjoyrde me fint aa stillt, te me komo aat Kyrkjegarde; daa gikk Kjømaisteren fyri gjøno Porten, aa dai som boro Like nemmast ette hono, aa han tok te aa syngje; so boro dai de umkring Kyrkja. Han søng te dai komo aat Grefte, so sette dai de ne aa toko te aa jarda; daa de va taagjort, søng han ait Vers, aa som de va’ taasøngi, føllo me alle ne paa Knjøne aa leso stillt Fadervaare, sto’o so uppatt aa gjorde me Høndenn ain Kross paa Grefte; me di sama sa’e Kjømaisteren: „Gud gjeve uss alle, ain salig Død aa ain glædelig Uppstandelse.“
- ↑ d. e. tok Farvæl med Ættingom, fyre den daude.
