Nætadn laag han aa trætta me se sjøl, snupt som
hadde hatt ait Menniski aa trætta me. Men ai Naatt
imot Dagi va han utkomin or Fjøse, aa den Bonde va
komin te hono aa vilde taka han. Rabben ropte paa
Hjølp, so Folke kom ut, aa daa sogo dai at den Vonde
hadde faatt Rabben so høgt i Vere at han va jamhøgt
me Laavetaki. Dai maatte daa te hjølpe hono, aa
endele føngo dai han ut or Klono paa dai Ljøte. Rabben
fortalde daa, at han hadde løyst den Ljøte, aa han
hadde kome so stums paa han, at han inki fekk Stundi
te binde han atte.
Um Jonsok-Kvelden sku alle Trøllkønu samlast fraa
alle Sokno, aa daa hava dai me se Trøllkattadn sine.
Samlage møtest gjednast ve Huvukyrkja te aa samraa’ast
me korare, ko stor Krinsill kor taa dai sku hava
te aa trølle i den Sumaren, aa so te aa kvaikje Trøllkattadn
sine atte ette Vetretvala[1]. Te desse Kvaikingenn
ha kor Trøllkjering gjoymt litevætta taa Brøe
aa Vine, som ho fær nær hona gaar te Alters, aa
dette giv hona Trøllkatte sino; men fysst ette at hona
ha signa aa mulla paa de noko Ord. Nær dette e
gjort, tek kor Trøllkjering fram sin Sopelime, aa so
set hona se paa Limen aa Trøllkatten attafør henna.
Derette seta dai te gaule aa se’a uti Vere solaise:
„hiss hai te Hekkenfjell,“ aa me di sama rie dai tvert
over Kyrkja aa kverve burt før Augo paa dai, som ha
- ↑ Tvale-, = Dvale.
