laag me Skalla uppaa ai stor Furulaag. Randin stilte
se te attafyri me dai svære Halvtydnunn[1] sina aa va
so heppen, at han kabba Skallin taa hono i ait ainaste
Høgg. Skallin va taa Storlaiki som ain stor Kalveskalle
aa Skrotten som ai lang Ræle, aa ette Manka
hadde han Hengifaks, aa Halsen va digar som ain Kars
Arm. Randin hadde Skallin me se te Bygdars; han
kom fysst te Sletto, aa daa va Skallin so fæl te aa
sjaa, at Folke der paa Garde nøggo aa rymde te Skogs;
aa jamvæl Katta tok Laupe upp igjøno Paispipa, taa
di Randin hadde lagt Ormeskallin paa Durstokken.
Me’a Rabben livde va de ain a’n Kar i Hole
sam dai kalla Kjos’en, som me vilde vera Trøllkar.
Desse tvo Karadn raaktest ai Gøng, aa daa toko dai
te svalle ve korare um noko taa korjo; iblandt dessa
Svalle komo dai ut paa kaim som va best te aa gjera
ette, aa loyse den ljøte, aa kverve Syne, aa te gjera
a’n Trøllskap. No vilde dai vera gjøle Trøllkara baa’e
tvo. Rabben sette se go te, at han skulde faa Kyrkjeklukkudn
te aa taka te laate midt paa Naattenn, aa
Kjos’en vaaga imot, at han de inki va go te gjera.
Karadn skulde daa fraiste aa nemnde te ko Naatt de
skulde vera. Daa den Kvelden kom, gikk Kjos’en te
dai Manne, som hadde Kyrkje-Lykillen aa fekk laane den;
so gikk han aat Kyrkjunn aa læste ’upp aa klauv upp i
Torne te Klukko aa sat der aa helt i dai. Daa de lai
- ↑ ei Øks (halfþynna). Ogso i Valdres.
