Daa dai føngo sjaa, so va de Brudferd dai foro
me daa, før Bru aa Brugom soto sessa paa ain Benk
aa myki Folk umkring paa kor sine Ostekollbyttu; dai
berre kvesa sin imyljo te korare, aa dai voro grusele
tefjelga paa mangselte Haatta. Brugomen hadde ai
kvit Utapaa-Troye, som va lagd rund umkring me
gulblanke Bordu, aa Undetroye taa stamperaidd gul
Elgshu, aa so hadde han utstikka Knebrok taa raudt
Floyil aa store Sylvspennu de Knjøne aa i Skono.
Bru’e hadde ai stor forgylt Krune paa Skalla aa rau
Troye me store Sylvhaka i, aa i Bringunn hadde ho
ai hail Ra me forgylte Sylgju, aa Undestakken henna
va taa grønt Filt, aa store avlange Spennu i Skono
hadde hona me. Spelemannen sat paa ain Kjæsebutt
nemmast Brudfolki aa spelte stødt aa jamt aa krinka
se rund umkring paa Hælo te alle Si’o, aa han skinnrengde
Augo hit aa dit i Huse, aa Haare hass sto
ende ut or Skalla som Barnaalidn paa ain Furukvist,
aa Fingadn paa hono gingo som Trummestikku.
Daa alt Folke hadde kome inn, so gikk de fram paa Golve ain Fyritalsmann, ain stor blaik krugghørda[1] Kar me langt raudt Haar aa Skjegg, som hekk ne i Bringa hass, aa tok fysst te aa gilda se, aa derette rende han or se ai gjole Lekse, koss dai løto laga se godt mot korare ette kort dai budde ihop. Daa han so hadde tala ait Bel, um ko godt dai hadde kvilt der, ynskte han dai Heppe paa Raisa si fram te Kyrkjunn i Aisberg. Derette skar Spelemannen att te laate, so de derra alt som laust va i Huse, so at ain taa Mo-
- ↑ krokryggjad.
