samme kjøkken, hvor alle springer om hverandre med sine primusser; de samme ytre rum; og den samme elektrisitetsmåler. Hvilke uuttømmelige kil- der til trette, intriger og leven. Heller ikke tør nogen ha det ordentlig og pent på sine rum av frykt for skatteinspektørene og for ikke å bli tatt for „borgerlig". Jo mere rotet og fattigslig man har det, dess sikrere er man politisk.
Sågodtsom ingen reparerer husene, og noget vedlike- hold av leilighetene er knapt tale om. Husene eies næsten alle av det offentlige eller undtagelsesvis av kooperativer, og leien betales efter takster gradert efter vedkommende leieboers sociale stilling og lønn. Vedlikeholdet er som regel overlatt beboerne, som ikke har midler til det, og dessuten ikke har lyst på det, da de nårsomhelst kan bli kastet ut.
De bolsjevikkiske huskomiteer regjerer nemlig ofte aldeles vilkårlig og eneveldig. Og det blander sig naturligvis i disse ting alle mulige slags intriger, misunnelser, stridigheter og korrupsjon. Vi under våre forhold har vanskelig for å forestille oss i hvil- ken grad menneskene slik er i stand til å gjøre livet surt for hverandre.
En del nye huser bygges, særlig arbeiderboliger. Men det holder ikke balanse med folkemengdens økning og med husenes forfall. Myndighetene har forsøkt å opmuntre private byggetiltak. Men folk tror dem ikke lenger. Og bolignøden er blitt verre og verre med hvert år av revolusjonen.
