Hopp til innhold

Side:Russland og vi.djvu/81

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
69

av deres størrelse, har medført en voldsom innskrenk ning av den mengde landbruksproduktet som byene kan regne med, seiv om den samlede produksjon er blitt nogenlunde den samme som før krigen. I 1929 blev således den samlede kornproduksjon anslått til 78 millioner tonn mot 82 millioner tonn før krigen. Men herav blev henholdsvis 68 og 61 millioner tonn absorbert av landsbygden. Til byene og eventuell eksport blir således ikke disponibel mer enn 10 mil lioner tonn mot 21 millioner før krigen. Da befolk ningen i byene er øket over tyve procent, forstår man det blir knapt om brødet, og at komeksporten som før krigen utgjorde op til 14 millioner tonn, for en vesentlig del er bortfalt.

Hvis bolsjevikkene ikke skulde slippe de indivi dualistiske og kapitalistiske krefter løs på lands bygden, hadde de derfor knapt nogen annen vei å gå enn den de valgte. De håper på den måte å kunne øke landbrukets produksjon, og således skaffe det nødvendige korn og andre levnetsmidler. Jord brukets avkastning står jo i Russland umåtelig lavt for eksempel sammenlignet med norske forhold. Det skal ikke gjøres så meget, før det blir bedre. Vår fattige jord gir to og tre ganger såmeget pr. mål som den rike russiske. Vi har forholdsvis fire fem ganger så meget av produktive husdyr, og våre kuer melker dobbelt så meget som de russiske. Et russisk gjen nemsnittsbruk med en familie på 5—6 personer og en 50—60 mål har gjerne et budgett på ikke mere enn et par hundre rubel i året.

*