Hvad er et eventyr fra Tusen og én natt
mot dette virkelige, nære, dagligdagse? —
… Hvem husker ikke skuret, hvor vi satt
den første gang og så de rare skygger flakse
i muntert striregn på den nokså hvite duk,
akk, lenge før censurens skarpe sakse
var tatt i bruk!
Ja, gutter, husker dere «Præriens skrekk»,
som aldri skjøt en bom fra hesteryggen,
men pilte hele rødhud-horder vekk!
Fra denne stund var Cooper satt i skyggen!
Og jentene vil sikkert huske ham,
«Den utro ektemann» — ja gid, den styggen,
nei fy for skam!
Og hvem har glemt sin første stjernes blikk,
det tårefylte, sjelfulle og høie
som gjorde sinnet blått av romantik?
De unge hjerter tok det aldri nøie
om helten alltid bar det samme smil
og piken hadde glyserin i øiet,
når bare slutningskrysset var på noen mil!
Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/99
Denne siden er korrekturlest
