Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/93

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
Samlede dikt


En broket og svaiende eventyrhekk
med alle slags blomster i roten og toppen:
på selvsamme gren en peon stråler frekk
forsøker en rose å lirke op knoppen!
For grenen er hånden til konen som selger,
og kunden står uviss og vraker og velger.

Slik hever de hender med blomster i
mot alle som kjører og går forbi
og lovenes håndhever vis-à-vis!

Men mange er dere som haster avsted
og ikke har øie for fortauets bed
og ikke kan kjenne i gateluften
den redde og flyktende blomsterduften.

— — —

En formiddag så jeg en stakkars kropp
bli bragt forbi av en lovens svenn —
en synder på jorden som nu skulde op
og sitte i celle igjen.

Det var nok en vanlig hr. Dagligdagsen
av dem som bestandig må komme i saksen.
Han hadde vel tatt noe, ingen gav ham.
Til gjengjeld tar man en sommer fra ham.

99