Denne siden er korrekturlest
Og da jeg stod på plassen under muren,
og fanen splittet mørket over mig —
da så jeg inn i nye, lyse tider.
Jeg så min egen og de andres vei!
Jeg skulde gå tilbake til min gate
med bud og hilsen fra Den røde Plass,
at selv om vi er født til liv i mørket,
så la oss heise fanene på trass!
Og vi må aldri la vår tro få farve
av gatedypet som vi lever i.
Et grånet hjerte bringer nederlaget —
ved fanen over Kreml seirer vi!
Ved nr. 19 på Blomsterterrassen
er det om lørdagen knepent med plassen.
De står der i lange og ropende rekker
med blomster i kurver og kasser og sekker
og omsetter markenes ydmyge pynt
og havenes smykker i klingende mynt. —
