Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/81

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Min pike blev stille og rar.
Så blev det et kyss i en port,
men hvordan det hendte det har
jeg glemt, for det gikk jo så fort.
Velsignede radiotrakt,
hvis tungemål begge forstod!
Hvad hadde du ikke fått sagt
på et minutt eller to!

Og siden så gikk vi en tur.
Jeg husker vi stanset en stund
i mørket ved Kremls mur.
Hun hadde en flamme til munn.
— Men der kom jeg ut for en svært
uhyggelig situasjon:
hun måtte før midnatt ha lært
mig numret til sin telefon!

Et langt og forferdelig tall
med tskjetyrje, pjat og adjin.
Jeg tenkte: Hun vil vel jeg skal
fra nu bære tungen i bind!
Og dog fikk jeg lært det tilslutt.
Da lo hun som vilde hun si:
— Du er jo en flink liten gutt,
når bare du kommer på gli!

87