Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/8

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
Samlede dikt


Men det er ikke lenge siden slik en drøm
om jord og hjem,
ja lenge siden lengslen, ung og øm,
har flådd en rem
av deres sjel, så smertens hete strøm
fikk svi i dem.

— — —

Hvem var de, at de måtte søke ly
i disse strøk,
i denne trøstesløse, svarte by
av sot og røk,
hvor solen bare er ved tidlig gry
på kort besøk?

Man sier det er fattigdommens ætt.
Så sant et ord.
De eier ikke engang denne plett
som de bebor,
først når de dør, så får de eierett
til seks fot jord.

Alt tok man fra dem og fordrev dem hit
til byens øst,
idet man sa at de var født til slit —
en mager trøst!
Slik preket den for sort og gul og hvit,
den falske røst.

14