Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/65

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Jeg tok dine hender i mine
og følte hvor såre de var.
Du kom fra maskinen, hvis merker
av rasende kjærtegn du bar.

VED PORTEN

Vi stod ved porten til vår gamle gård
hvis grå fasade blinket søvnig-gretten
med ruter tendt av en og annen løkt,
som flakket med sitt lys forskremt og skvetten
i vindens høstlig lunefulle kast.
Man var forlengst i seng i Nr. 13,
for alle arbeidsfolk må tidlig op
og stille til sitt slit presis på pletten.
Fra byens centrum steg et sus av liv,
det gurglet i et bilhorn undertide...
— Det hadde vært vår første onde kveld,
men der kom mange, mange slike siden.

Du hadde klaget over de brutale
og hensynsløse vilkår vi har fått,
vi fattigdommens kårne som må bale
med næringssorger hele livet ut!
Jeg svarte med et forsøk på en tale —
det vilde nok bli bedre, kanskje snart,
når vi bare holdt ut for idealet!

71