Denne siden er korrekturlest
For svarte jorden lå så dypt der nede
at byen vår var bare som en prikk!
Og der gikk mennesker i sorg og lede
med dulgte smil i sine mørke blikk?
Vi så dem ikke! Vi var altfor goe
for denne verden i vår kjærlighet.
Vi jublet bare at vi visste noe —
— men stakkars alle dem som ikke vet!
Ja stakkars alle dem som ikke reiser
ombord i sommerdagens aeroplan
mot lykkens tinder der de hvite kneiser
av kjærlighetens gylne ocean.
Men ikke kan man leve støtt
av kjærlighet og luft.
Og intet kan det tjene til
å rase mot fornuft.
Vi måtte lyde slitets lov,
hvis røst er kold og grov.
