Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/63

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


For svarte jorden lå så dypt der nede
at byen vår var bare som en prikk!
Og der gikk mennesker i sorg og lede
med dulgte smil i sine mørke blikk?

Vi så dem ikke! Vi var altfor goe
for denne verden i vår kjærlighet.
Vi jublet bare at vi visste noe —
— men stakkars alle dem som ikke vet!

Ja stakkars alle dem som ikke reiser
ombord i sommerdagens aeroplan
mot lykkens tinder der de hvite kneiser
av kjærlighetens gylne ocean.

HVERDAG

Men ikke kan man leve støtt
av kjærlighet og luft.
Og intet kan det tjene til
å rase mot fornuft.
Vi måtte lyde slitets lov,
hvis røst er kold og grov.

69