Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/62

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Og gatens vindusrader lånte ild
fra naboskapet: solen i ditt følge.
Og rute efter rute blusset heftig til,
skjøt blink på blink som kammen av en bølge!

Og vinden duftet ikke røk og sot,
men bar en duft så sommerlig og svimmel,
som om du gikk og trådte blomster under fot
etsteds på jorden under åpen himmel!

Det larmet ikke stygt fra trikk og bil —
det klang i klokker, tonet i basuner!
Det var som hele gaten så ditt lyse smil
og vilde føie alle dine luner.

SOMREN

Ja somren, ja! Vår korte, store sommer —
da hver ny dag var lik et aeroplan
som løftet oss og bar oss frem på flommer
fra nogen fjern og veldig lysorkan!

68