Denne siden er godkjent
Til dig, som mumler i ditt hvite skjegg
om femti år,
når kanskje vårens duft fra bjerk og hegg
imot dig slår:
— Nu ligger øksen innved treets legg,
som skrevet står.
Til dig, du gammeldagse, rare mann,
en liten sang.
Den steg oasegrønn av ørkensand,
og i den hang
en fugl og jublet om det kildevann
som av den sprang!
Du trette vandrer, slå dig rolig ned
i sangens lund.
Og det gjør intet om du synger med
i denne stund,
ja lesk din hals ved dette kildested:
din ungdoms munn.
— — —
