Denne siden er korrekturlest
I rummene synger og ler
en seirende storm.
Å lykke! Det skjer, det skjer!
Din sang har fått form.
— — —
Hør settemaskinenes sang,
matrisenes rislende klang
og pressens tungt susende gang!
Nu trykkes bokstav ved bokstav.
Ditt vers er på vei til sin grav:
et hjerte hos høi eller lav.
Og har det en sjel vil det fly
av graven, av hjertet på ny!
Opstandelsens morgen vil gry.
Det var på dypet av vår store by
en vårlig natt for lenge, lenge siden.
Vi pleide drive om fra kveld til gry
min ungdoms venn og jeg i denne tiden.
For natten var så fylt av grusom vår
at ingen hadde hjerte til å sove,
og sinnet var så ømt av unge sår —
så mange løfter som man skulde love.
