Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/55

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Vi synger til bjerkenes pris,
så lenge de står her og minner
om lier i susende bris
langt borte hvor soldagen rinner.
— Så lar vi dem visne til ris,
visne som bortførte kvinner.

BELEIRING

I gater er det godt å bo
ved høst og vår.
Og vinteren er også god
i murstensgård.
Men brenner stenen under sko
er byen hård!

Nu blåser solens flammemunn
sin ild i by.
Og får vi fred en liten stund
i nattens ly,
så gløder byens ørkenbunn
til næste gry.

61