Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/49

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
Samlede dikt


Den første jeg kjender av ætten
fikk ryddet sig plass i en skog
og bygget en hytte på pletten
og berget sig brød med en plog.
Så avlet hin adelsmann unger —
men jorden var karrig og hård.
Og så kom der uker av hunger,
og ukene vokste til år.

Min oldefar, fløteren Ola,
var en av det sprekeste slags
som tumler og strir under sola.
Han sprang i en elv som en laks!
Men Ola blev revet i fossen
et år, da det meste var fløtt.
Det skjedde — men ingen vet åssen,
man sa han var utkjørt og trøtt.

En annen bedrøvelig ridder
drog ut for å søke sin lykke.
— Bak skoger og snehvite vidder
bær Yukon et hemmelig smykke:
det røde og skinnende gull.
Han kjempet vel slik som han skulde,
men damen var lunefull,
og ridderen døde av kulde.

55