Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/48

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt



De heises på alle de høieste hus,
på storting og slott.
Så kan de bli sett selv av fattige lus,
og det er jo godt!
For ellers så vilde vi neppe ha sett
det spor til vår frihet og rett.

STAMTRE

Det ska'ke alle herrer væra,
det ska au noen paasan bæra
— sier gamle mennesker.

Så langt bak i tiden jeg kjenner
min ætt — er det folk som har slitt.
De startet med to tomme hender
og strevet for sig og for sitt
en levetid uten å skofte.
Men alt de fikk hånd om til slutt
var treller i hånden — og ofte
en finger som var noe stutt.

En eldgammel sannhet forteller
at arbeidet adler en mann.
Så merkelig sjelden det gjelder
for træller av fødsel og stand!
— De gikk på med krummede rygger
i håp om å slite sig fri
og stupte i graven som skygger
av det som de tenkte å bli.

54