Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/40

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
Samlede dikt

Og i den nye og strålende solmorgenstund
reise vi kampen for jorden. Med syngende munn
stormet vi gudenes hellige offerlund!

Keisere rev vi fra tronen, konger gikk samme vei.
Skulde vi kanskje ha fremmede guder for dig?
spurte vi jorden. Og våren sang brusende nei!

Gudssønnen sukket på korset: Se dette lam,
slik skal du bære din lidelse, bære din synd og skam.
Riv ham fra korset! Vi vil ikke lide for ham!

Deilige jord! Vi er dine i liv og i død!
Dig vil vi tjene så lenge det ulmer en glød
i våre hjerter, i våre lemmer og skjød!

BJERKENE VED NYBROEN

Så er det den siste aften
jeg står ved de spinkle trær.
Jeg synes at hele min ungdom
er ett med de trærne her.
For bjerkene her ved broen
de var mig i unge år
en trøst og en støtte i troen
på alt som bar navn av vår!

46