Mer enn vårt liv har du gitt oss. Ja ødsel og rik
henter du gavene frem ifra kjortelens flik.
Alt hvad du krever igjen er vårt arbeid og våre lik.
Alt du forlanger er at vi vokter vårt pund,
er at vi gjør oss tilgode de kostbare fund
og at vi synger din pris hver en ledig stund!
Men dine sønner og døtre, ja vi dine barn,
skjønte oss ikke på lykken og rotet ihop våre garn,
så vi i stedet for lykken fanget inn bare skarn.
Mens vi var få og hadde uendelig plass
og fant at en hule av sten var det rene palass,
fordi den gav tørrere leie enn myr og morass —
ja mens vi kjempet for livet i skogenes dyp
og følte naturen som favn av en kjempepolyp,
mot hvem vi var bare å regne for dumdristig kryp —
da — i vår barndoms gylne og skinnende gry,
da i tankene som strømmet som sol gjennem hjernens sky
og vi i undren så oss omkring i en verden ny —
Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/35
Denne siden er godkjent
