Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/34

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
Samlede dikt

Om kvelden gikk du hjem og tok din bok,
den store bok for alle dem som sveder.
Der stod det skrevet om den sterke mann som tok
sitt kors på ryggen uten grove ord og eder.

Jeg spør dig ikke til hvad gagn det var
å bøie nakken ydmykt under åket…
Nu er du gammel. Du er skjev og rar,
ja likesom vindkrøkt under verkstedbråket.
Jeg ser dig stanse litt en gang iblandt
og rette ryggen, mens du ser i skyen:
Det regnet gjorde godt, ja det er sant! —
Nu har du glemt de lange, onde år i byen.

SANG TIL JORDEN

Deilige jord! Vi er dine i liv og død!
Dig vil vi tjene så lenge det ulmer en glød
i våre hjerter, i våre lemmer og skjød!

Allgode mor! Du har skjenket os alt hvad vi har.
Under den mektige sol blev du drektig og bar
oss, dine barn. Og på himmelen står solen, vår far!

40