Denne siden er godkjent
Inatt er månen gyllen,
de fjerne skoger blå.
Og du har ingen verdens ting
å tenke på.
Så lar du blikket dvele
ved månens blanke skål,
som skinner i den gylne glans
fra solens bål.
Og dine øyne fylles
av samme strålevell,
det samme varme, gylne lys
som solen selv.
Du skal ikke gå til de gamle, barn,
og spørre hvad livet er!
De gamle kan huske sin egen vår,
men glemme den kan de især.
