Denne siden er korrekturlest
Kjørte vi mange timer
gjennem det øde land?
Vet ikke. Alt jeg husker
er at vi ønsket vann!
Og luften sprang gul av hete
på motor-exhaustens væte
og slukte den melkeblå sure røk
så støvet og skitten av veien føk!
På toppen av fjellets skråning
stod der en høi portal.
Og på den annen side
måtte der være en dal —
for veien forsvant i porten
med støvet og hestelorten,
og alt hvad vi så var et himmelblått
kvadrat i en ramme av mørkegrått.
Så gled vi igjennem porten — — —
Å, for et eventyr:
skrånende ned i dypet
den russiske côte d'azur!
En glitrende morgengave
fra solen og Sortehavet
med kilder, som rislet med latter og sang
og haver, som nedover skrentene hang!
