Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/147

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt

Men selve byen lever av
det rike Middelhav.

Er været godt, så er man på 'n
om morran klokka fem.
Men ellers snur man litt på skrå 'n
og vender nesa hjem.
Mistralen er en solskinnsvind,
men Gud, hvor vilt den styrter inn
fra åpne havet her!
Når sprøiten står om rev og skjær,
da tar man det med ro.
For fisken blir nok der den er
en måned eller to!

Som oftest er man fullt i sving
fra tidlig av på byens strand.
Det går som lek og ingenting
å lage alt i stand.
Og skøitene de tøffer ut
med motordur og bølgesprut
og setter garn for sildestimen
i solgull-timen!
Mens lyset glitrer over hav
går silden i sin massegrav
og henger der og glitrer selv
med sølv i milliarder skjell.

153