Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/143

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt
PÅ STRANDEN

Barnet springer på stranden
og plukker kulørte stener
og vraker en sten for en annen,
fordi det opriktig mener
at den det fant sist er den peneste
og glatteste og reneste!

Gamlingen rusler på stranden,
så kroket av oldingplager.
Han stanser ved barnet i sanden
og tenker på livets dager,
og tenker som så, at hver eneste
engang har vært den peneste.

GRANADA

Jeg møtte vårens engel i Granada.
Og godt det er å minnes hvad som skjedde
når høsten kommer, dagene blir sorte.
Jeg fikk en gave. Så var synet borte.
Og palmer suste, epleblomster snedde,
og breen skinte i det blå Nevada.

149