Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/12

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
Samlede dikt


Men mitt hjemsted det er ikke her,
hvor de tunge sørgmodige trær
står og tier når natten er nær.

I det fjerne er åsene blå
og fra dem lister mørket på tå
inn i skogen, så trærne blir grå.

Og der synker uendelig fred
over jorden fra stjernene ned.
Er vi stanset i rummet et sted?

*


Og da lenges jeg hjem til min by,
hvor det dages, ja dages på ny —
til den hvite, elektriske gry.

For nu våkner all byen til sang
om at livet igjen er i gang
efter arbeidet soldagen lang.

18