Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/12

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
Samlede dikt


Men mitt hjemsted det er ikke her,
hvor de tunge sørgmodige trær
står og tier når natten er nær.

I det fjerne er åsene blå
og fra dem lister mørket på tå
inn i skogen, så trærne blir grå.

Og der synker uendelig fred
over jorden fra stjernene ned.
Er vi stanset i rummet et sted?

*


Og da lenges jeg hjem til min by,
hvor det dages, ja dages på ny —
til den hvite, elektriske gry.

For nu våkner all byen til sang
om at livet igjen er i gang
efter arbeidet soldagen lang.

18