Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/111

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Av fødsel og evner en arbeidsbi
fra mørkeste dypet i byen……
Men gjennom hans sinn jog en het og stri
og seirende drøm om å flakke fri
i solskinn og storme om jorden som skyen!

Ja, det var'n Viggo Olsen, gett,
hans hjem var svarte gater,
men sky og vind og sol og sjø
de var hans kamerater!

Jeg ser i et blad noen snaue ord:
En sjømann fra Oslo forsvunnet.
Den gamle historien: slått overbord……
— Jeg tror han har slåss som bråttsjøs bror,
men stormen og natten har vunnet.

Ja, det var'n Viggo Villmann, gett,
den verste gutt på skolen.
Nu er 'n gått nedenom og hjem
til dypet langt fra solen.

KALSEN

I kveld er Kalsen full igjen. Hør tonen fra hans strupe —
det er just ikke gull i den, nei heller rustent malm!
«Ja Kalsen ä en karlakarl, en jäkel te å supe,»
sir Svenske-Anders. «Sela! som det står i Davids psalm!»

117