Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/104

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt
SORIA MORIA

Just her må byen ha et filmens slott,
og navnet ikke være Torshaug kort og godt,
men Soria Moria — fjernt og stjerneblått!

Fra glansen i øst og vest for solens gull
og mann i månens blanke smilehull
tas lyset inn med filmens tryllerull!

Og det skal senke sine stråler her,
at vi må være eventyret nær
iblandt når dagens byrde blir for svær.

For disse strålene er verdens eget lys!
— og fattet sitter vi og ser det, uten gys,
at hele jorden kommer reisende til bys.

Den ganske jord med sletter, berg og hav,
fra ørkenen med strutsene i trav
til vidda der en renflokk beiter lav…

Bestandig skiftende fra sted til sted,
fra tid til tid, går filmen som et skred
i unge sinn og river drømmen med.

110