Side:Riverton,Stein-Jernvognen-1909.djvu/64

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
— 56 —

Sommerjakke. Det var Forvalteren; jeg nikket og hoppet af.

— Herskabet hjemme? spurgte jeg.

— Ja.

Manden rørte sig ikke; han stod med Hænderne i Bukselommerne og stirret nysgjerrig paa os.

— Vi vil helst tale med Gjærnæs selv, sa jeg og gik.

— Saa faar De komme indenfor, svarede Forvalteren uden at gi Plads i Dørgabet.

Nu saa jeg nøiere paa ham. Det var Manden fra iforgaars Aftes, Forvalteren som negtet mig Adgang til Huset. Han var endnu meget bleg, det kunde jeg se ganske tydelig. Hans Øine pliret smaa og ledet Tanken hen paa søvnløse Nætter; og der var noget gustent og gult og tyndnæset over hans Bleghed — som bestandig hos grove og robuste Folk, som gribes af en dyb Sorg eller overfaldes af en heftig Skræk.

Endelig kom der lidt Rørlighed i Mandens tykke Saaler; han fulgte os ind i en af Stuerne. Detektiven stillet sin Fotografikasse paa Bordet og gav sig derpaa udenvidere til at se paa Forvalteren. Han saa længe paa ham. Forvalteren forbausedes over hans Nysgjerrighed og spurgte:

— Hvem er den Karen?

— Jeg er fra Kristiania, svarede Krag, jeg er Detektiv.