idet han gemytlig tog mig i Armen, kom med skal De se, hvorledes jeg har arrangeret det.
Han drog mig ind i et af Hotellets Kabinetter. Her stod et Frokostbord dækket til to. Der var Ræddiker og Æg, mygt, hvidt Brød, Hummer, kold Fisk, en Mængde lys Mad, herlig i Sommervarmen, blaahvide, kjølige Servietter. jeg kom i godt Humør og takket Detektiven for hans omtænksomme Elskværdighed.
— Vi taler bedre sammen ved et saadant Bord, sa han, jeg har glubende Appetit. Jeg har trasket meget omkring idag.
— Saa kom De kanske tidlig?
— Klokken halv seks med Motorbaad. Jeg har allerede hilst paa Præsten.
— Hvad i Alverden vilde De med Præsten?
— Blot stille ham et enkelt Spørgsmaal. Han havde ikke Telefon og saa maatte jeg søge ham personlig. Jeg vilde vide om hans Hest var i Kjøring Nat til igaar.
Jeg saa paa Detektiven.
— Saa har De sikkerlig allerede talt med Fiskeren Jan Jansen.
— Ja, tror De paa Jernvognen?
Efter en Stunds Betænkning svarede jeg:
— De spør saa underlig. Deres Spørgsmaal overfalder mig formelig. Hvorledes vil De, at jeg som et nogenlunde fornuftigt Menneske skal tro paa det gamle, fantastiske Sagn.
— Men De har altsaa hørt Vognen rulle?