Side:Riverton,Stein-Jernvognen-1909.djvu/207

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
— 191 —


Saa gik jeg gjennem Korridoren for at komme ind paa Asbjørn Krags Værelse.

Klokken nøiagtig 10 banket jeg paa Døren.

Ingen svarede.

Jeg banket igjen, men da jeg fremdeles ikke fik noget Svar, gik jeg raskt ind i Værelset.

Værelset var tomt, men Lampen stod og brændte paa Bordet.

Jeg vidste, at Asbjørn Krag bestandig passet paa at laase sit Rum af. Han kunde derfor ikke være langt borte.

Jeg ventet ved Døren i flere Minutter. Men der kom ingen og jeg hørte ikke Skridt. En absolut Stilhed omgav mig.

Jeg syntes dette var underligt. Døren aaben og Lampen brændende paa Bordet… Detektiven, som selv var Nøiagtigheden selv, vidste, at jeg vilde komme til den fastsatte Tid, nøiagtig Klokken 10. Jeg forstod, at han havde Hemmeligheder, at han for ingen Pris vilde la Fremmede rode i sine Papirer og kanske i Særdeleshed ikke jeg; — men hvorfor var han da ikke mere forsigtig.

Jeg aabnet Døren ud til Korridoren. Asbjørn Krags Værelse laa omtrent midt i denne. Fra hvilken Kant nogen nærmet sig, kunde jeg altsaa høre Skridtene, forinden de naaede hen til Detektivens Dør. Jeg lukket mig igjen inde i Værelset og stod stille, lyttende. Ingen Lyd. Saa gik jeg hen til Detektivens Skrivebord, hvor en Mængde Papirer laa ordnet i Bunker.