Side:Riverton,Stein-Jernvognen-1909.djvu/116

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
— 108 —


— Men denne gamle Mand, stammet jeg, denne gamle Mand, … men det er jo umuligt, kjære Krag, … det kan ikke være muligt —

— Denne gamle Mand, fortsatte Detektiven rolig, var unge Gjærnæs Far.

— Men han er jo druknet for fire Aar siden.

— Nei, det kan han jo ikke være.

— Kan han ikke —

— Det er da begribeligt, svarede Detektiven; eftersom han var ilive iallefald til Klokken to inat.

— Baaden drev hvælvet iland yderst ude i Skjærene, mumlet jeg —

— Og hans Hue flød op, fortsatte Detektiven, idet han gik hen til Vinduet og skjøv Gardinet tilside, — alle Remedier var iorden.

Jeg tænkte mig om. Jeg begyndte at ane, hvor Detektiven vilde hen.

— De mener altsaa, spurgte jeg, at gamle Gjærnæs har sat hele Drukningen i Scene?

— Ja.

— At han flygtet, forsvandt — og med Hensigt lod Folk være i den Tro, at han var druknet.

— Ja.

— Men hvorfor, hvorfor —

Asbjørn Krag tog igjen Plads paa Sengekanten.

— Det skal jeg fortælle Dem, sa han. Gamle Gjærnæs har været en Bedrager, alene Døden har reddet ham fra at bli anmeldt for Assurancesvig.

— Hvoraf ved De dette?