Side:Riverton,Stein-Hvorledes Dr Wrangel kom-1939.djvu/211

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

stående og støttet sig til dørkarmen som om hun holdt på å besvime.

Hun var meget blek og ophisset.

– Han lyver, sa hun. Hjelp mig.

Fru Theresas instinkt.

Fru Theresa sank ned i en stol. Hun var merket av den dypeste fortvilelse. Gøsta Ericson forsøkte å berolige henne, men hun skjøv ham fra sig.

– Det er ikke mig, sa hun, mig er det ingen ting i veien med.

– De har vært ute i regnværet. Har det hendt noe?

– Nei. Nei, jeg har bare lett efter noen.

– Franskmannen . . . Og De har ikke funnet ham?

– Nei, men jeg må treffe ham. Ham eller Wrangel.

– Er det franskmannen som lyver?

– Det er Wrangel, svarte hun, det er derfor jeg må treffe ham.

Stephanson så ut av vinduet. På den andre siden av hotellgården lyste det ennå fra dr. Wrangels rum. Men en mørk skygge delte likesom gardinet i to. Det var dr. Wrangel som hadde reist sig. Kriminalbetjenten fikk en besynderlig anelse om, at skjønt dr. Wrangel ikke kunde se dem, visste han allikevel at de tre var samlet, – og han stod nå og stirret på dem i en gul og ugjennemtrengelig tåke. Fru Theresa opfattet retningen av Stephansons blikk, og ledet av den overnervøses varsomme instinkt spurte hun:

– Er han i nærheten?

14 – Riverton: Hvorledes Dr. Wrangel kom.
209