Boman hadde kokett stukket en liten rød rose
i jakkeopslaget. Under armen bar han en
dokumentmappe av brunt krokodilleskinn som han la
fra sig på bordet. Så tok han plass og la sig
behagelig bakover i stolen.
– Jeg har et godt bord der nede, sa han, Gøsta Ericson er med. Kan vi gjøre regning på Dem også?
Doktor Wrangel takket.
– På en betingelse, sa han, la oss ikke tale om forretninger.
– Helt enig. Fest og forretninger bør adskilles, og fra det øieblikk vi forlater dette værelse, snakker vi ikke mer om forretninger.
– Men inntil da?
Dr. Wrangel pekte på mappen.
– Stadig i arbeide, sa han, er det noe nytt De kommer med?
Alexis Boman tok mappen og gav den et kjælende klaps.
– Vet De hvad det er i den mappen? spurte han.
– Formodentlig Deres store angrep mot fru Theresa, jeg er overbevist om at det juridisk sett er fortrinlig tilrettelagt.
– Nei, svarte Boman, det er dokumentene.
– Dokumentmappen som blev stjålet fra Deres kontor og som nær hadde kostet Paolo livet! utbrøt dr. Wrangel, har De virkelig funnet den? Med alle dokumentene i?
– Så vidt jeg kan se, mangler det ikke noe som helst. Iallfall er alle de vesentlige papirer til stede.
– Når det kommer til stykket, sa Wrangel, har
