Side:Riverton,Stein-Storhertuginnen av Speilsalen-1931.djvu/253

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


— Har han sikkert efterlatt sig fingeravtrykk ja. Og så faller han.

En lyskaster som kom imot dem flammet inn i bilen. Vognen vek til side for den møtende bil.

Det var en liten toseter, oplyst. En enkelt mann i vognen, han som kjørte, ingen annen. Krefting grep fatt i Kjeldsens arm.

— Så De ham? spurte han.

Kjeldsen nikket:

— Ja. Det var William Whistler.

— Men hvor satan kommer han fra?

Kjeldsen viftet med hånden fremover veien, som om han vilde si: Etsteds der ute fra.

— I den retning ligger også mitt hus, sa dr. Ebner.

Chaufføren hadde uvilkårlig saktnet farten. Man kunde høre toseteren fjerne sig, hårdt arbeidende i den vanskelige vei.

— Skal vi ikke vende om og ta ham igjen? spurte Krefting.

— Nei, hvorfor? La ham løpe iaften, svarte Kjeldsen, jeg skal allikevel møte ham imorgen.

Han beordnet farten satt op og nogen minutter efter svingte den inn en allévei og stanset utenfor dr. Ebners hus. Der var lys innenfor og bevegelse av mennesker som gikk gjennem rummene.

Dr. Ebner trengte sig først inn, fulgt av Kjeldsen.

To forstyrrede, livredde tjenestepiker kom styrtende imot dem. De talte i munnen på hverandre:

— Her har vært en tyv. En røver. Han har slått istykker skrivebordet. Vi hørte at’n tellefonerte. Så våknet vi. Vi kunde se’n gjennem dørsprekken.