gåtefulle mordsak. Som om han med hensikt ønsket å la problemene synke tilbake i underbevisstheten. Han så sig nysgjerrig omkring og følte sig selv i vrimlen og feststemningen. En slik vinterkveld i festlige lokaler kan også virke særlig charmerende og hyggelig i Oslo. Den er ikke større byen enn at de fleste kjenner hverandre og vet elskverdige og ondskapsfulle ting om hverandre, som gir anledning til belivede og interessante samtaler.
Og hvor denne varmen herinne var velgjørende, iallfall for dem som ikke danset. Den veldige flom av elektrisk lys varmet og de små bordlamper varmet alene ved sine lune farver. Men gjennem hele den lysskinnende tummel, var det dog en særegen indre glød i stemningen, som hevet den, — hvad skal man kalle det, vingløden eller vingleden. Der blev alltid på slike aftener i Speilsalen drukket dyrt og godt.
Dr. Ebner derimot, var ikke i videre humør. Han hadde tapt noget av sin sikkerhet og syntes å ergre sig over, at situasjonen var blitt så komplisert: Hans to damer derinne i stort selskap, de tre herrer under ledelse av William Whistler i kabinettet i et eller annet gåtefullt anliggende. Og han selv her med sin kollega fra politiet, som sannelig lot til å være litt naivt interessert i selskapstummelen. Dr. Ebner tømte sitt champagneglass tilbunns og Kjeldsen nikket tilfreds.
— Meget riktig, sa han, når humøret nøler med å komme, skal man hjelpe det litt på vei. Er De nervøs på damenes vegne? Det behøver De ikke å være. Se der kommer Viviana forbi. Hun skal inn og danse.
