— Meddelaktighet i mordet —
— Naturligvis, mindre kunde ikke gjøre det. Mordet er jo blitt dagens sensasjon. Hvorledes liker De Vivianas fantasi?
— I dette tilfelle utvikler den sig merkelig, svarte Kjeldsen. Jeg har jo samlet adskillige kjensgjerninger om forbrytelsen, aldeles ufravikelige kjensgjerninger. Vivianas fantasier, som De behager å kalle det, beveger sig omkring disse kjensgjerninger som en tåket, svevende drøm omkring virkeligheten. Hennes fantasier forlater egentlig ikke på et eneste punkt kjensgjerningenes område. Og hvad betyr det? Det bekrefter, hvad jeg alltid har sagt: Hun må på en eller annen måte vite noget. Hun må på en eller annen måte være medskyldig. De må kunne fortelle mig, dr. Ebner, De som er psykiatriker, kan man være medviter uten å vite det?
— Vi er her inne på de finere sjelelige undersøkelser, sa dr. Ebner, den side av kriminalistikken, som De alltid har sett skjevt til. Medviter uten å vite det? Paradokset dekker over visse fenomener, som godt kan forekomme. For eksempel, når Viviana sitter her overnervøs og fantaserer over Deres kjensgjerninger, så kan det godt være, at det er Dem som hele tiden leder disse fantasier. De tenker på Deres kjensgjerninger og ad tankeoverføringens vei tvinges Viviana hele tiden til å arbeide i sine fantasier med disse kjensgjerninger. Derved fremkommer det drømmeaktige, svevende i hennes uttalelser . . . Nå. Jeg ser på Dem, at De ikke legger megen vekt på dette. Som sedvanlig. Men det er kan hende ad den vei, ad
