Side:Riverton,Stein-Hvorledes Dr Wrangel kom-1939.djvu/175

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


– Nei. Han aner ingen ting.

Dr. Wrangel stod en stund og tenkte sig om, før han gikk inn i restauranten igjen.

– Fingeravtrykkene stemmer ikke, mumlet han for sig selv, så er det den andre –.

Efter festen, som trakk temmelig lenge ut, hadde dr. Wrangel lyst til å gå av sig støien og sigarrøken. Han tok farvel med de andre i vestibylen og spaserte ut i byen.

I en av Kungsparkens alléer blev han stanset av en mann som likesom løsnet sig ut fra mørket som en skygge. Det var Stephanson.

– Fremdeles på vakt? spurte Wrangel.

Stephanson pekte inn mot parken.

– Der går de, sa han.

Dr. Wrangel så to mørke skygger, to herrer som forsvant i en av alléene.

– Hvem er det? spurte Wrangel, jeg synes den ene var kaptein Farace.

– Det er ham også. Det inntreffer stadig overraskelser i denne saken. Jeg har sett signor Paolo flykte for den enarmede franskmann som for en dødsfiende. Og nå spaserer de sammen som gamle venner.

Dr. Wrangel tok Stephanson i armen og trakk ham med sig den andre veien.

– Det er sent, sa han, og De trenger ro. Det blir sikkert meget arbeide imorgen.

– Men de to der borte?

– De har vel noe viktig å snakke om.

– Men hvis det nå skulde skje noe, sa Stephanson urolig.

Dr. Wrangel svarte skarpt:

– Så la det skje! Kom!

173