uendelig . . . Jeg lærer det daglig, lærer det under smerter som jeg er dypt takknemlig for: tålmod er alt!
Richard Dehmel: Ja, mig går det med hans bøker som med mennesker jeg ofte flyktig lærer å kjenne; når jeg har funnet frem til en av hans skjønne scener, så frykter jeg bestandig for at den neste igjen skal forstyrre alt og forvandle det beundringsverdige til uverdigt. De har karakterisert ham ganske godt med ordene «leve og dikte brunstig». ― Og i virkeligheten ligger jo også den kunstneriske oplevelse så nær op til den kjønnslige, til dens smerte og dens lyst, at begge fenomener egentlig bare er forskjellige former for den ene og samme lengsel og salighet. Og hvis man istedenfor brunst kunde si kjønn i ordets store, vide, rene og av ingen religiøs forvirring mistenkte betydning, så vilde hans kunst være meget stor og uendelig betydningsfull. Hans dikteriske kraft er veldig og sterk som en urdrift, den har sine egne hensynsløse rytmer og bryter som av bjerge ut av ham.
Men det synes som om denne kraft ikke alltid er helt opriktig og uten positur. (Men det er jo også en av den skapendes aller sværeste prøvelser: han må bestandig være den ubevisste og anelsesløse overfor sine høieste dyder, hvis ikke berøver han dem deres umiddelbarhet og uberørthet!) Og så, når den efter å ha brust gjennem hans vesen kommer til det kjønnslige, så finner den ikke et så helt rent menneske som den behøvde. Så er der ingen helt moden og ren kjønnsverden, men en som ikke er menneskelig nok, bare mannlig, som er brunst og rus og uro, belastet med de gamle fordomme og hoffferdigheter som mannen har bebyrdet og deformert kjærligheten med. Fordi han kun elsker som mann, ikke som menneske, derfor er der i hans kjønnsfølelse noe snevert, likesom vilt, hatefullt, tidsbestemt, uevigt, som forringer hans kunst og gjør den tvetydig og tvilsom. Den er ikke uten plett og lyde, den er merket av tiden og lidenskapen, og lite av den vil vare. (Men det meste av kunsten er jo slik!) Allikevel kan man glede sig dypt over det som er stort ved den, man skal bare ikke fortape sig i den og bli tilhenger av denne Dehmelske verden, som er så uendelig angstfull og full av ekteskapsbrudd og forvirring, og så fjern
