Side:Renæssansemennesker.djvu/347

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

beset, her det samme som helhets-syn, det at man noget vil. Kort: det samme som personlighet... Det er bare taaken som er alsidig, selve det som Per Gynt forgjæves kjæmpet sin gode strid imot. Pietro Aretino var alsidig — den, som ved skudaar eier 366 skuldre at bære sin kappe paa, indehar rekorden i alsidighet. Og det er de komplet likegyldige og intetsigende historikere, som oftest leverer det saakaldt objektive. Alle folk har av dem, gudbedre.

Men lykkelig den historiker, som eier netop ensidighetens mod, den dyre evne til tendens. Ti han kan for det første slumpe til selv at være en personlighet. Og dernæst hans lyte at være en tænkers urustelige klenodium. Machiavelli blev som historiker en lærer for sit folk, som verden ikke hadde set siden Thukydides’s dage. Et folk, som eier en slik historiker, er udræpelig, om det saa utslettes gjennem sekler, ja utviskes som race. Det reiser sig paany. Det gjorde i forrige aarhundrede endog Hellas, hvor bare alfabetet var tilbake av de gamle fra Salamis og Thermopylæ, — fordi det eiet Thukydides.

For dette arbeide oppebar Machiavelli av Medici paven Clemens VII den sum av 100 dukater aaret. „Jere succes’er blir fler og fler!“ skrev en velynder henrykt til ham, da den sum blev bevilget.

Men midt op i det historisk-filosofiske arbeide under dette nødtvungne otium ute paa landet dukker der stundevis et andet sind frem. En viljens brand, som Machiavelli var, faar ikke ustraffet slaat alle dører i; en saadan blir ikke ustraffet skribent istedenfor det,